Forskjellen på hvit og grønn asparges

Mange av våre kokker mener asparges er en av de mest undervurderte grønnsakene. Den kan brukes til alt, smaker fortreffelig og er tilgjengelig året rundt. Men hva er egentlig forskjellen på den hvite og den grønne?

Forskjellen på den hvite og den grønne er først og fremst dyrkingen. Mens hvit asparges vokser i mørket, helt tildekket av sandholdig jord, vokser den grønne over bakken. Hvit asparges forblir hvit fordi sollyset ikke slipper til, mens den grønne får fargen fra sola. Noen liker den hvite, mens andre går for den grønne.

Kalorifattig, men utsøkt

Hvit asparges har utviklet et skall som må skrelles av før tilberedning. Du bør også brekke av den nederste delen som er for trevlete til å spise. Den hvite aspargesen har en delikat smak - fint balansert mellom det bitre og det søte. Et tips er å fremheve denne sødmen ved å tilsette litt sukker når du koker aspargesen.

Enormt potensiale

Asparges har et enormt potensiale. Etter hvert som man blir eldre blir man gladere i det bitre og lett syrlige enn da man var ung – noe som tilsier at aspargessmaken burde passe perfekt. Asparges også er meget kalorifattig, særlig den hvite. Den inneholder noe kalsium, jern og fosfor samt A- og C-vitaminer. Asparges virker dessuten vanndrivende.

Grønn asparges med hollandaisesaus.jpg

Som en chablis?

Noen kan oppleve at den hvite aspargesen har en litt jordaktig smak, på samme måte som en vin fra Chablis-distriktet i Frankrike også gjerne karakteriseres. Som et glass chablis, smaker også hvit asparges perfekt til fisk og skalldyr. Likevel er nok den mest klassiske retten dampet hvit asparges servert med hollandaisesaus.
Men bruk den for all del til alt annet du liker. Asparges kan umulig ødelegge noe mat – kun tilføre en ekstra, velsmakende dimensjon. Bruk den med spekeskinke om sommeren, i salater, til hvit og rød fisk, til kjøtt, kylling, i woken, på grillen og selvfølgelig naturell. Kokes normalt 3-5 minutter, men ikke i aluminiumskjele – det kan fort gi smak. Husk at asparges skal vær mør – men ikke bløt. Og la vannet renne skikkelig av.