Svart senker natten seg

Hans Fredrik Asbjørnsen
Hans Fredrik Asbjørnsen

13. desember er det luciadagen. Det innebærer å stå opp grytidlig, se de søte små i laken og med lys i hånden i prosesjon og sang – og til slutt spise barnas lussekatter og drikke en kopp kaffe. Men hva er historien bak Lucia og Staffan stallgutt?

Legendene om Lucia er mange, men felles for flere av dem er at Lucia var en siciliansk kvinne som led martyrdøden på 300-tallet. Hun ble senere opphøyet til katolsk helgen, og den 13. desember feires til minne om henne.
 
Lucia har vært oppfattet som en lysets budbærer. I den forbindelse fortelles det at hun måtte ha hendene frie for å kunne bære gaver, brød og mat til de trengende. Derfor fikk hun festet en fakkel til hodet som viste vei i mørket. Navnet Lucia kommer av det latinske lux, som betyr lys. I Norden ble Santa Lucia et symbol på lyset midt i den mørkeste årstiden.

Lussi langnatt

Etter gammel tidsregning, hvor året hadde 10 måneder, var 13. desember, Lussi Langnatt, regnet som den lengste og farligste i hele året. Dette var natten da den hedenske Lussi herjet som verst sammen med Åsgårdsreien, et følge av urolige, døde sjeler. Sammen dro de fra hus til hus for å passe på at alt var klart til jul – og nåde den som ikke var klar. Folk måtte også denne natten brenne lys, og minst én i huset måtte våke for å holde vettene unna. På Lussi Langnatt kunne også dyrene snakke, vann kunne bli til vin og unge piker kunne, om de fastet og gikk i natten uten å snakke med en sjel, se sin fremtidige ektemake.

Så Lucia dø og døde selv

Svenskene har feiret Lucia siden 1920-årene, og har i langt større grad enn nordmenn gjort den 13. desember til en spesiell dag. Under Luciafeiringen synger svenskene både om Lucia og om Staffan Stalledräng, som i følge legendene selv ble drept da han så drapet på Lucia. Så det er egentlig både Lucia og den lille stallgutten vi minnes under Luciatoget.