Rørossmak fra Rørosmat
Vi kjenner det som bergverkssamfunn og fra et rikt kulturliv, som Norges mest forfryste plass om vinteren og fra Johan Falkbergets ”Den fjerde nattevakt”. Men noe av det mest spennende som skjer på Røros i dag heter Rørosmat.
Rørosmat ble etablert i 2003 av lokale produsenter som ville samle seg under ett merke. Visjonen vår er ”Sammen om matglede” og hensikten er å få de lokale matvarene effektivt ut til kundene.
I dag er Rørosmat et stort andelslag som eier sin egen merkevare med 31 eiere og matprodusenter – og flere kommer til hvert år. Omsetningen var i 2014 på 30 millioner kroner og det er 7 ansatte.
Vår viktigste oppgave er å bygge merkevaren Rørosmat og sørge for en god og effektiv distribusjon. Nå har vi 300 faste kunder innen dagligvare og storhusholdning, men teller vi med sesongkundene våre, har vi totalt 1500 kunder, forteller Kristin Bendixvold, stolt, hjemflyttet Røros-jente og daglig leder i Rørosmat.
– Kundene hos Jacob’s får lokale, originale kvalitetsprodukter fra Røros, og det ser ut som de setter pris på det de får. Vi leverer produkter fra 17 av 31 produsenter, og det er både vi og våre eiere veldig fornøyde med. Rørosmat skal gå i null, mens verdiskapningen skal skje ute hos produsentene, forteller Rørosmatsjefen.
De lokale produsentene sørger for at Rørosmat snart dekker alt folk trenger. Øl, potet, urter, krydder, hønseegg, vaktelegg, fisk, kjøtt, bakst, ost, bær, honning, mineralvann, melk, smør og øvrige meieriprodukter. Utviklingen har gått fort og det eneste de mangler nå er grønnsaker.
Derfor har det vært utrolig viktig å være bevisste og strenge i merkevarebyggingen. For å sikre merket, etablerte medlemmene et fagorgan som skulle evaluere og revidere alle produkter etter strenge merkekriterier for å få lov til å bruke Rørosmat-merket.
– Rørosmat-merket har en historisk forankring i lokalkulturen og området. Det er også et ”terroir-merke”. En ekstrem, kald vinter gir ren og mineralrik jord. Og en kort og intens sommer gjør at smaken på for eksempel bærene blir ekstra god. Dessuten er det lite behov for sprøytemidler. Derfor velger mange å produsere økologisk. Så det er en fordel, snarere enn en ulempe, å bo på en av Norges kaldeste steder, avslutter Bendixvold med et stort Rørossmil.