Smalahove er først og fremst førjulsmat, det skulle helst spises opp før jul. Det var vanlig at det første smalahovemåltidet ble servert først i november, og det siste skulle spises den siste søndagen før jul. Denne dagen ble kalt skoltesøndag (hodesøndag). I mange bygder var det fast tradisjon med smalahove skoltesøndag, og er det den dag i dag. Sesongen varer fra midten av oktober og frem til jul.

Hvordan spiser man egentlig smalahove?

Det vanlige er å starte ved øret. Her er det mye fett, og da gjelder det å få det i seg mens det er varmt. Det samme gjelder øye. Ved fremre del av hodet snitter man seg bakover mellom tennene i over- og underkjeven. Så brytes kjeven ut og en får lett tak i øyet. Øyet snittes varsomt og eplet skrapes ut. Det som da er igjen, øyemuskelen, regner mange som det beste på hele sauen. Men den må spises mens den er varm. En annen delikatesse for mange er tungen. Så spiser man seg nedover hodet. I området rundt kjeven finner man det kjøttet som er minst fett.

Før i tida, da smalahove var hverdagskost var det vanlig med surmelk, saft eller vann å drikke til. Nå er smalahove blitt fest og matkultur, og nytes ofte med øl og akevitt.

Tilberedning

Smalahovene trekkes i vann eller dampes på rist eller pinner slik som pinnekjøtt. Det er viktig at man ikke bruker for sterk varme. Høy temperatur dreper mange smaksstoffer.

Smalahove serveres normalt med nykokte poteter, kraft fra trekkingen og hjemmelaget kålrotstappe. Men det kan også serveres med grønne erter og baconfett. Den tradisjonelle vossakorven har også en naturlig plass i smalahovemåltidet.