Ett godt eksempel er Champagne – som ikke får produseres utenfor området Champagne. Et annet er Parmaskinke, som bare får produseres i Parma, av skinken fra en spesiell gris, som fores med et spesielt fôr, etter en spesiell oppskrift og av utvalgte produsenter. Dette er adoptert og tilpasset i Norge og sikrer at geografiske betegnelser som Rakfisk fra Valdres eller Gulløye fra Nord-Norge ikke får svekket omdømme. 

Men hvorfor er beskyttede betegnelser viktig?

En beskyttelse etter merkeordningen gir produsenten en sikkerhet mot at andre misbruker og etterligninger en beskyttet produktbetegnelse. Tørrfisk fra Lofoten, som er beskyttet, er spesiell og får i dag best pris i Italia. En beskyttelse gir også deg som forbruker en offentlig garanti for at produktet er det som det utgir seg for å være - både når det gjelder geografisk tilhørighet, tradisjon og særpreg. Du skal alltid være garantert en ekte matskatt når et produkt er stemplet med det blå-hvite merket. Betegnelsene kan kun benyttes når forskrifter er fulgt og når råvare og produksjon hentes og utføres innenfor et bestemt geografisk område eller etter en bestemt
tradisjon.

Vi har til sammen 18 betegnelser i Norge som enten er Beskyttet opprinnelsesbetegnelse, Beskyttet geografisk betegnelse eller Beskyttet tradisjonelt særpreg. Satsingen på merkeordningen er viktig for å sikre et bedre og større matmangfold på det norske markedet. Et mangfold som er basert på sterke, lokale tradisjoner og særegne kvaliteter, gir grobunn for lokal verdiskaping og optimisme.