Utenlandske navn

Pecten maximus (latin) Great scallop (UK) Coquille St. Jacques (F) Kamm-Muschel (D)

Varebeskrivelse

Sesong: Hele året, men den har rogn kun deler av året, avhengig av landsdel. Utbredelse: Finnes i ytre strøk fra Ytre Oslofjord til Vesterålen, med de største forekomstene fra Vestlandet til Nordland.Størrelse: opptil 17 cm i diameter.

Biologi, dyrking og høsting

Stort kamskjell er den største av de norske kamskjellartene og kalles gjerne bare kamskjell. De finnes fra et par meters dyp og ned til flere hundre meter, men de største forekomstene er mellom 10 og 30 meter. Kamskjell lever ofte på sandbunn i små fordypninger med det flate overskallet dekket av sand, men finnes også på andre bunntyper. Kamskjellet er tvekjønnet. Rognsekken ligger i en bue foran muskelen, og den oransje delen er egg mens den gråhvite delen er melke. Gytingen foregår i sommerhalvåret. Larvene svømmer fritt i ca. en måned før de fester seg til et fast underlag. Yngelen sitter fast frem til de slipper seg ned på bunnen ved ca. 10-15 mm størrelse. Skjellene bruker 4-5 år på å nå salgsstørrelse på 10 – 12 cm. I Norge fangstes kamskjell stort sett ved dykking. I andre land drives skraping av kamskjell, noe som er mindre aktuelt i Norge på grunn av ulendte bunnforhold. Mer raffinerte metoder og utstyr for å plukke kamskjell fra bunn kan bli aktuelt. I dag forskes det på å utvikle dyrking av kamskjell som en næring. Kamskjell klekkes kunstig i klekkeri og dyrkes videre i kassesystemer i sjøen før de settes ut på havbunnen.Vanlig fangstutstyr Skjellskrape, dykking

Anvendelse

Kamskjell selges ferske, som frosne gratinerte, frosne muskler eller muskler i lake. De kan spises rå, lett dampet, stekt eller gratinert, og serveres gjerne i sitt dekorative skall.

Næringsinnhold

Kamskjell er mager mat, men har likevel svært høy andel av Omega-3-fettsyrer.

Mer næringsdata på www.nifes.no/sjomatdata.

Råvareinformasjon fra godfisk.no