Da Gårdsand i Vestfold valgte å utvide sin produksjon til også å omfatte Lerstang kylling, i tillegg til and, valgte de å videreføre verdier fra sin andeproduksjon. Både ender og kylling fôres opp på en egenkomponert kornblanding. Deres mål er å fremskaffe så rene og sunne produkter som mulig basert på lokalt produsert fôr, uten tilsetningsstoffer som narasin eller andre medisiner. 

Saktevoksende rase

Lerstangkylling er saktevoksende kyllinger av rasen Ranger Gold. Dette er robuste og aktive kyllinger som har god helse på alle måter.

- Dyrevelferden og håndverket er det viktigste vi driver med, forteller Ådne Søyland, sjef for Gårdsand.

Kyllingene får vokse opp i omgivelser der bonden har gjenskapt så naturlige miljø som mulig. Med tilgang på halmballer, vagler og andre miljøberikelser som flittig blir brukt, lever kyllingen et sunt og godt liv. Fjærene renser de i strøbad når de selv ønsker det.

Kyllingene har god plass å boltre seg på, hvor de også kan gå ut i utehager med naturlig lys og frisk luft. 

Historien bak navnet

Lerstang kyllingen har fått navnet sitt fra gården en av Vestfolds driftigste damer på 1900-tallet, Lovise Søyland, mor til Gårdsands daglige leder Aadne Søyland. Lovise ble født i 1914 på den vesle gården Berg i Re kommune i Norges minste fylke, Vestfold. Som toåring mistet hun sin far i tuberkulose, og hun og broren Hans måtte tidlig hjelpe sin mor med gårdsdriften. 

Lovise ble tidlig gift, slik det var på den tid. Mannen Leif var sjømann og måtte tilbringe det meste av sitt liv til på sjøen. Lovise hadde gått i en god skole og var like arbeidsom som sin mor, og allerede som 20-åring kjøpte hun i 1939 sin egen gård. Lerstang Gård lå kun et steinkast fra gården hun var vokst opp på, og etter kort tid skulle det vise seg at hun ble helt alene om ansvaret for gårdsdriften og sine små barn.

På Lerstang Gård drev Lovise den gang med blant annet gåseproduksjon. Hun slaktet og ribbet selv for deretter å levere på Grand Hotell i Oslo. I tillegg tørket hun bær på laken i kjelleren og solgte på torget dagen etter. Etter noen år bygde hun framhus på gården, og det går fremdeles historier på bygda om den uvanlige arbeidsomme og selvdrevne damen. Blant annet fortelles det at hun tok toget helt til Skien under krigen for å få tak i to pakker spiker til framhuset!

Lovise var også snillheten selv. Hun elsket familien sin over alt og likte å lage til selskap. Og hun var nøysomheten i alt. Hun hadde aldri mye penger, men var heller aldri blakk. Det handlet om å ta vare på alt det kunne lages noe av. Lovise Søyland døde i 2000, 86 år gammel.