Karve er av de planter som er brukt lengst som krydderurt. Det er funnet rester av karve på steinalderboplasser som er mer enn 5000 år gamle. Bibelen nevner også karve som en dyrket plante. I Middelalderen ble roten kokt og spist og de unge bladene ble hakket og benyttet i supper og salater. Dette kjenner vi igjen også fra vår egen mattradisjon med karvekålsuppe. I engelske kokebøker er karve omtalt fra ca. 1300- tallet. Karve har hatt stor betydning som medisinplante, og er tiltrodd en mengde svært ulike egenskaper, fra å være fordøy-elsesregulerende til å være effektiv mot hekser, demoner og spøkelser. I vårt eget land har karve blitt drukket som te på 1800-tallet, helt til langt nord i Nord-Norge.

Utenlandske navn

Carum carvi

Bruksområde

I Norge er karve først og fremst brukt i surkål, pultost og ikke å forglemme i akevitt. Dette «livets vann» laget av norskproduserte poteter, smakssettes i hovedsak med karve. Imidlertid brukes også enkelte andre krydderplanter til denne vår stolthet. Dette kan være koriander, fennikel, persillefrø og flere andre, men bare i svært små mengder i forhold til karven. Den største mengden karve går ellers til surkålproduksjonen. I husholdningen kan karve brukes som smaksgiver i brød, i hjemmelaget surkål og nystøtt egner den seg svært godt som en ekstra piff på grillet kjøtt. Fra tysk mattradisjon kjenner vi bruk av karve i sauerkraut, sauerbraten og ikke minst i pølsevarianter som Bratwurst. Dette har jo også etter hvert blitt en vanlig norsk pølsevariant. Ellers brukes karve i flere likører og brennevinsvarianter, i parfymeindustrien og i den farmasøytiske industrien.

Råvareinformasjon fra www.blackboy.no