Den er en krevende plante, da den etter hvert som den har blitt avlet på ikke lenger er istand til å ordne opp med sitt eget kjønnsliv. Blomstene må befruktes med hjelp fra mennesker. Fruktene er lange smale frøkapsler som ligner på en aspargesbønne. Den fineste kvaliteten får man om kapslene er så lange som mulig ved høsting. Fruktene er grønne ved høsting og har da så og si ingen aroma. Det er den videre bearbeidelse som får frem aromaen i vaniljen. Denne kan være noe ulik fra land til land, men et eksempel er følgende: Fruktene blir holdt i varmt vann ved ca. 60 grader i 2 - 2 1/2 minutt. Dette stanser ettermodningsprosessen samtidig som plantesaften og enzymene i denne blir fordelt i frukten. Aromaen dannes ved at et glykosid i frukten, ved hjelp av et enzym, forvandles til vanillin. Denne prosessen krever riktig temperatur og fuktighet for å kunne gjennomføres. Dette oppnås ved at fruktene et par måneders tid vekselvis legges til tørk i solen og rulles inn i ullmatter for å «svette» ut om natten. Gjennom denne behandlingen blir kapslene mørkebrune. Christofer Columbus ble i 1502 servert kakao med vanilje i av en indianerhøvding, noe som kun ble forbeholdt andre høvdinger eller øvrige jevnbyrdige. Vaniljens oppgave var i utgangspunktet å forbedre smaken på kakao, også etter at den var introdusert i Europa. Dette er den dag i dag dens viktigste oppgave, sammen med det å gi smak til iskrem.  

Utenlandske navn

Vanilla planifolia

Bruksområde

Best effekt av vaniljen får man ved å dele vaniljestangen og skrape ut kjernene. De svarte prikkene man får når man bruker frøene i vaniljestangen er et bevis på at man har brukt ekte vanilje. Vanilje setter en fantastisk smak på is, bakverk, dessertsauser og karamellpudding.

Råvareinformasjon fra www.blackboy.no