Den ekte kanelen kommer fra Sri Lanka, og er et tre som kan bli 15 meter høyt. Etter 5 års vekst løsnes barken fra treet og legges til gjæring et døgn. Deretter blir det ytterste barklaget skrapet av slik at bare den lyse, fine innerbarken blir igjen. Den tørkes, først i skygge og så 3-4 dager i sollys. Under tørkingen blir de tynneste barkrullene skjøvet inn i de tykkere slik at kanelen etter tørking er meterlange rør med flere lag bark utenpå hverandre. Kassiakanel dyrkes i dag vesentlig i Kina og Indonesia. Barken er grovere enn på den ekte kanelen. Høstingen foregår omtrent på samme måte, men man skraper ikke bort den ytterste barken. Resultatet er en tykkere bark som er vesentlig mørkere brun enn barken fra ekte kanel. Kanel og kassia er trolig de orientalske krydderier som først kom til vår del av verden. Egypterne hadde også en selsom bruk av kanel. Den egyptiske overklassen brente kanelbark i fyrfatene sine for å overdøve stanken fra de fattige – filleproletariatet – som holdt til utenfor palassene deres.

Utenlandske navn

Cinnamomum zeylancium

Bruksområde

Kanel er et av de mest populære krydderne i Norge. Det er et viktig bakverkskrydder som vi kjenner i en rekke kaker og forskjellig hvetebakst. Eplekake og kanelboller er eksempler på dette. Den brukes også i desserter og sauser til desserter. Kanel er en kjær følgesvenn til både risengrynsgrøt og rømmegrøt, samt til mange typer annen melkemat. Kanel er også uunnværlig som smaksgiver i industriprodukter som blodpudding, ketsjup, ansjos og gomme. Hel kanel sammen med noen nellikspiker setter en spiss på tyttebærsyltetøyet ved koking. Ellers er kanel alltid med i krydder til gløgg og til cappuccinodryss. Kanel er en spennende og dristig smaks-variant i viltretter av rype, hare, and og rein og egner seg godt til eplestuffingen i kalkunen.

Råvareinformasjon fra www.blackboy.no